Bitterblåfjær er en flerårig, lav urt som vanligvis blir bare omkring 10 cm høy. Stengelen er treaktig ved grunnen og har mange lansettlignende blad, der de nederste er omvendt eggrunde (bredest ovenfor midten) og sitter samlet i en rosett. Bitterblåfjær blomstrer på forsommeren med blå, rosa eller sjelden hvite blomster som sitter i toppstilte klaser. Blomstene er opptil ½ cm lange. Frukten er en hjerteformet kapsel, og de to begerbladene dekker ikke kapselen, noe som skiller bitterblåfjær fra de to andre blåfjærartene som vokser vilt i Norge (storblåfjær og heiblåfjær). Disse to artene mangler dessuten bladrosett ved grunnen.

Bitterblåfjær er hjemmehørende i Europa, hvor arten har en spredt utbredelse (hovedsakelig i Mellom-Europa). Arten vokser helst på kalkholdig, fuktig og steinete mark. I Norge har bitterblåfjær en østlig utbredelse og finnes hovedsakelig på Østlandet og noen steder i Trøndelag.

Herba polygalae amarae: De overjordiske delene av bitterblåfjær, som samles når planten står i blomst. Noen ganger blir også røttene samlet. Når drogen er tørr har den en distinkt bitter smak.

Innholdsstoffene består av viktige triterpensaponiner (seneginer), et bitterstoff (polygamarin), glykosidet gaulterin, garvestoffer og eterisk olje med salisylacetat. Saponinene virker slimløsende og øker slaghastigheten i flimmerepitelet i luftveiene ved hoste og bronkitt. Bitterstoffene stimulerer sekresjon av fordøyelsesvæsker og dermed appetitten.

Bitter, slimløsende, hostestillende, mykgjørende, appetittvekkende, magestyrkende, avførende, svettedrivende, blodrensende, urindrivende og melkedrivende.

Urten brukes i form av avkok eller pulver for behandling av hoste, bronkitt og andre infeksjoner i de øvre luftveier, og ved dårlig appetitt, fordøyelsesproblemer, diaré, magekatarr, nyresykdommer og gikt.

Slektsnavnet Polygala kommer fra de greske ordene poly (= mye eller mange), og gala (= melk), og viser til at artene i blåfjærslekta har vært anvendt i folkemedisinen for å øke melkemengden, både hos kvinner og kyr. Artsnavnet amarella er en diminutiv form av det latinske ordet amarus (= bitter eller besk), og navnet betyr derfor "litt besk", noe som henviser til urtens beske smak. Det vitenskapelige navnet på planten gjenspeiles i det danske navnet på planten, bitter mælkeurt.

Urtens medisinske virkning

Bitterblåfjær har lignende egenskaper som storblåfjær (Polygala vulgaris) og senega (Polygala senega). Urten inneholder saponiner og bitterstoffer, noe som gjør at den har slimløsende, magestyrkende og urindrivende egenskaper. Bitterblåfjær brukes i form av avkok eller pulver, og ofte i kombinasjon med andre urter for behandling av hoste, bronkitt og andre infeksjoner i de øvre luftveier. Om bitterblåfjær fullt ut kan erstatte senega ved astma, er imidlertid tvilsomt. Den pulveriserte roten er videre blitt anbefalt ved nyresykdommer, vatersott (ødemer), gikt, dårlig appetitt og fordøyelsesproblemer som diaré.

I folkemedisinen er bitterblåfjær blitt gitt for å øke melkeproduksjonen hos så vel ammende kvinner som kyr. Det er ennå ikke sikkert fastslått om urten virkelig har en melkedrivende virkning.

Anvendelse og dosering

Bitterblåfjær tilberedes som kaldmaserat ved at én teskje av den tørkede, opphakkede urten får trekke i et stort glass kaldt vann over natten. Om morgenen siles urten fra og uttrekket inntas i løpet av dagen.

Bitterblåfjær må brukes med forsiktighet, da store doser kan gi forgiftning.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.